Danseløftet er Sparebankstiftelsen DNBs langsiktige satsing for å styrke og utvikle dansen i Norge. Satsingen startet opp i 2026 med mål er å gi flere mulighet til å oppleve, utforske og utvikle seg innen dans – både som publikummere og utøvere.

Les mer om Danseløftet her.

Av de ti millionene som er foreslått, går 1,8 millioner kroner til produsentfunksjoner for dansefeltet, organisert ved Dansens Hus.

For dansekunstnere og kompanier i det frie feltet er produsentkompetanse viktig for å utvikle kunstnerskap, gjennomføre prosjekter og nå ut til publikum. Produsenter bidrar med blant annet planlegging, finansiering og samarbeid. Dette kan bygge bro mellom profesjonelle dansekunstnere og lokalt kulturliv.

Flere av satsingene i budsjettforslaget treffer områder Sparebankstiftelsen DNB arbeider med gjennom Danseløftet, blant annet produsentkompetanse og regionale dansemiljøer. Offentlige og private midler har ulike roller, men kan sammen bidra til å styrke feltet, kompetansen og støtten rundt dansekunstnerne.

– Når offentlig og privat innsats trekker i samme retning, legges grunnlaget for noe som varer, sier administrerende direktør Christine Lundberg Larsen i Sparebankstiftelsen DNB.

Produsentstøtte til det frie dansefeltet

De foreslåtte midlene til Dansens Hus skal gå til to produsentstillinger som skal komme kompanier og kunstnere til gode, også kunstnere utenfor husets eget program. Satsingen skal styrke produsenttjenestene for dansefeltet, ikke bare institusjonens egen virksomhet. Kunstnerisk leder Stine Nilsen beskriver dette som et første steg mot en produsenthub for dansefeltet.

Behovet for produsentkompetanse er også utgangspunktet for stiftelsens Produsentløft. Dette er en egen satsing, adskilt fra de foreslåtte midlene over statsbudsjettet, men med en beslektet ambisjon, nemlig å styrke dansekunstnerne og feltet rundt dem.

– For oss handler det om å gi dansen større plass i flere menneskers liv. Skal vi løfte dansen som helhet, må vi også styrke forbindelsene mellom det å skape, delta i og oppleve dans. Her er produsentkompetanse avgjørende, sier Anne Ekenes, prosjektleder for Danseløftet i Sparebankstiftelsen DNB.

Kompetanse som skal komme feltet til gode

Produsentløftet er et samarbeid mellom Sparebankstiftelsen DNB, Dansens Hus, Nasjonalballetten og Norske Dansekunstnere. Yngre produsenter og dansekunstnere med produsentambisjoner får produsenterfaring ved institusjonene og i Danseløftet, kombinert med kurs i prosjektledelse, økonomistyring, finansiering og internasjonalisering.

Målet er flere nye produsenter med spisskompetanse innen dans. Institusjonene bidrar med erfaring, kompetanse og nettverk. Ambisjonen er at denne kompetansen skal komme dansekunstnere og kompanier i det frie feltet til gode.

Produsentløftet skal også bidra til å styrke forståelsen av produsentrollen og dens betydning for dansen. Det gjelder både for å utvikle og gjennomføre kunstneriske prosjekter, og for å skape samarbeid mellom profesjonelle aktører og lokale dansemiljøer.

Fra kompetanse til lokale samarbeid

Amie Mbye er en av produsentene i ordningen. Hun er en sentral aktør i dansekollektivet B16 og aktuell som medprodusent på forestillingen «B16: In Motion» i regi av Østfold Teater.

Prosjektet er støttet av Danseløftet og omfatter både forestillingen, workshops, lokale åpningsnumre og samarbeid med dansemiljøer i flere Østfold-byer. Premieren var i Halden 19. september, og forestillingen turnerer i Østfold ut november.

Dette er et eksempel på hvordan produsentarbeid kan knytte profesjonell dansekunst sammen med lokalt kulturliv og gi flere mulighet til å delta i og oppleve dans. Danseløftets regionale satsing går i 2027 videre til Romerike, i samarbeid med Nasjonalballetten.

Ulike roller, felles retning

Det offentlige har et grunnleggende ansvar for langsiktige rammevilkår for kunst og kultur. Private midler skal ikke erstatte dette ansvaret, men kan supplere gjennom å støtte utvikling, kompetanse og nye samarbeid.

Danseløftet strekker seg fram til 2036. Stiftelsens ambisjon er å bidra til at dansen står sterkere og når ut til flere.

– Som samfunnsaktør vil vi støtte det som får betydning langt utover den enkelte mottaker. Det er også tanken bak Danseløftet. Alt som bidrar til å løfte dansen, både i form av aktivitet og infrastruktur, er viktig. Derfor er det flott at statsbudsjettet for andre år på rad anerkjenner dette, sier Lundberg Larsen.

Fakta: Dans i forslaget til statsbudsjett for 2027

• 6 millioner kroner til Kilden teater og konserthus i Kristiansand for å opprette et nytt dansekompani for Sørlandet.
• 1,8 millioner kroner til produsentfaglig støtte for dansefeltet, organisert ved Dansens Hus.
• I underkant av 2,2 millioner kroner til kjernevirksomheten ved fire regionale dansesentre: Dansekunst i Østfold, Fjelldansen i Innlandet, Bærum kulturhus – Dans Sørøst-Norge og Dansekraft i Møre og Romsdal.
• Regjeringen har foreslått å opprettholde kuttet til Skuespiller- og danseralliansen (SKUDA) som kom i 2026. Mange peker på at dette er utfordring for dansens økosystem.
• Statsbudsjettet er foreløpig et forslag og skal behandles i Stortinget.