Fra panelsamtalen under presentasjonen av Filantropiundersøkelsen 2026. Fra høyre: styreleder i Stiftelsesforeningen, Hans Christian Lillehagen, politisk kommentator i Dagbladet, Martine Aurdal, analytiker og rådgiver, Birgitte Boesen, administrerende direktør i Sparebankstiftelsen DNB, Christine Lundberg Larsen, kommunikasjonsrådgiver i Sparebankstiftelsen DNB, Håvard Ruud. Foto: Kaja Ringnes Efskind.

Nordmenn har lav kjennskap, men høy tillit til pengeutdelende stiftelser

Selv om pengeutdelende stiftelser hvert år bidrar med milliardbeløp til allmennyttige formål over hele landet, er kjennskapen til sektoren fortsatt lav viser en ny rapport.

Filantropiundersøkelsen gjennomføres hvert fjerde år, og årets rapport er den tredje utgaven av den nasjonale undersøkelsen om befolkningens syn på filantropi og pengeutdelende stiftelser. Rapporten er utført av Norstat og Apeland på vegne av Sparebankstiftelsen DNB.

Undersøkelsen ble presentert på et frokostseminar på Sentralen i Oslo torsdag 15. oktober. Klikk her for å se programmet.

Trykk på knappen under for å se flere resultater og les hele rapporten.

Filantropiundersøkelsen 2026 viser et interessant paradoks: pengeutdelende stiftelser har høy aksept i befolkningen, men mange vet fortsatt lite om hva en pengeutdelende stiftelse faktisk er. Bare 8 prosent oppgir at de kjenner godt til hva en pengeutdelende stiftelse er, mens 15 prosent aldri har hørt om det. Samlet svarer over halvparten av befolkningen at de enten ikke kjenner til eller bare har hørt om norske stiftelser som deler ut penger til gode formål.

Samtidig mener 78 prosent at pengeutdelende stiftelser er ganske eller svært viktige for samfunnet, og 77 prosent mener det er fint at stiftelser støtter allmennyttige formål.

– Det er gledelig at stiftelsene har så stor legitimitet i befolkningen. Samtidig viser undersøkelsen at mange fortsatt vet lite om hva stiftelser er og hvilken rolle de spiller i samfunnet. Det betyr at vi som sektor har en jobb å gjøre med å være synlige, åpne og tilgjengelige, sier administrerende direktør i Sparebansktiftelsen DNB, Christine Lundberg Larsen.

Kjennskapen er fortsatt lav, men øker sakte

Filantropiundersøkelsen er gjennomført tre ganger siden 2018. Tallene viser at kjennskapen til flere av de største stiftelsene har økt.

For eksempel har andelen som kjenner til Sparebankstiftelsen DNB økt fra 25 prosent i 2018 til 34 prosent i 2026. Stine Sofies Stiftelse og Kavlifondet er fortsatt de mest kjente stiftelsene i undersøkelsen, kjent av henholdsvis 67 og 53 prosent av befolkingen.

Når respondentene blir bedt om å nevne stiftelser uten hjelp, svarer imidlertid én av tre at de ikke kjenner til noen pengeutdelende stiftelser.

Kjennskapen er særlig lav blant unge. Blant personer under 30 år svarer 25 prosent at de aldri har hørt om pengeutdelende stiftelser.

Tillit bygger på resultater

Undersøkelsen gir også innsikt i hva som skaper tillit til stiftelser. Det viktigste for respondentene er at stiftelsene driver allmennyttig aktivitet effektivt. Hele 43 prosent trekker fram dette som den viktigste faktoren for tillit. Deretter følger at de bidrar til sosial forbedring og jobber langsiktig (henholdsvis 16 og 15 prosent).

Samtidig viser rapporten en klar sammenheng mellom kjennskap og velvilje. Blant dem som kjenner pengeutdelende stiftelser godt eller litt, er 87 prosent positive til at stiftelser støtter allmennyttige formål. Blant dem som ikke kjenner til stiftelser, er andelen 58 prosent, og mange svarer «vet ikke».

– Tillit er noe av det viktigste stiftelser har. Folk må kunne se at midlene vi deler ut skaper resultater, at vi forvalter ressursene ansvarlig, og at vi bidrar på områder som er viktige for samfunnet, sier Christine Lundberg Larsen.

Barn og unge viktigst

Mange nordmenn har tydelige oppfatninger om hvilke saker som fortjener støtte fra filantropiske aktører. Det mest populære formålet er aktivitetstilbud for barn og unge. Dette er den største «hjertesaken» uavhengig av hvem som tenkes å gi støtten, være seg private virksomheter, landets 10 prosent rikeste og en selv hvis man vant 500 millioner kroner.

Nesten halvparten (46 prosent) sier aktivitetstilbud for barn og unge bør støttes med penger. Det er en økning på 13 prosentpoeng sammenlignet med 2018. Deretter følger forskning og innovasjon som 37 prosent mener fortjener støtte.

Når nordmenn blir spurt om hva de tror motiverer pengeutdelende stiftelser til å støtte allmennyttige formål, peker flest på omsorg for medmennesker. Én av fire (27 prosent) mener dette er den viktigste drivkraften. Deretter følger ønsket om å styrke eget omdømme (25 prosent) og å støtte tiltak stiftelsene selv har interesse for (24 prosent).

Få tror økonomiske motiver ligger bak. Bare 8 prosent mener stiftelsenes viktigste motivasjon er å unngå eller redusere skatt, mens 4 prosent peker på ønsket om å sikre eget ettermæle. Resultatene tyder på at befolkningen i stor grad oppfatter stiftelsenes samfunnsengasjement som reelt og verdibasert.

Trykk på knappen under for å se flere resultater og les hele rapporten.

Om Filantropiundersøkelsen

Filantropiundersøkelsen er en landsrepresentativ undersøkelse av den norske befolkningens syn på filantropi, allmennyttige formål og pengeutdelende stiftelser. Årets undersøkelse er gjennomført som en webundersøkelse blant 1 020 respondenter over 18 år i august 2026. Resultatene sammenlignes med tilsvarende undersøkelser gjennomført i 2018 og 2022. Undersøkelsen gjennomføres hvert fjerde år, og 2026-utgav