På Grini skal nye generasjoner lære av historien

Det tidligere fangemottaket på Grini har fått nytt liv. Det nyrestaurerte Kommandanturet skal brukes til undervisning og formidling om demokrati, menneskerettigheter og krigens konsekvenser. Målet er å gi nye generasjoner kunnskap om historien og forståelse for demokratiets betydning.

Kommandanturet ved Grinimuseet er nå satt i stand og skal brukes til undervisning og formidling om demokrati, menneskerettigheter og krigens konsekvenser. Foto: MiA.

Det tidligere fangemottaket på Grini har fått nytt liv. Kommandanturet skal nå brukes til undervisning og formidling om demokrati, menneskerettigheter og krigens konsekvenser.

Torsdag 12. november ble det nyrestaurerte Kommandanturet ved Grinimuseet åpnet. Bygget var under andre verdenskrig et av de første stedene fangene møtte da de kom til Grini. Her ble de registrert, fratatt eiendelene sine og tildelt et fangenummer.

– Kunnskap om historien er viktig for å forstå demokratiet vi lever i dag. Grinimuseet viser hva som kan skje når demokratiske rettigheter forsvinner, og hvilken betydning det har at mennesker våger å stå imot, sier Linn Catrine Lunder, leder for nærmiljø og kulturarv i Sparebankstiftelsen DNB.

Nå er bygget satt i stand og skal blant annet romme undervisningslokaler, kafé og fasiliteter for besøkende. Det gir Grinimuseet bedre muligheter til å ta imot skoleklasser og andre besøkende.

Å styrke demokratiet er et av Sparebankstiftelsen DNBs tre samfunnsmål. Vi støtter blant annet prosjekter som formidler hvordan demokratiet har utviklet seg, og hva som har styrket eller truet det. Grinimuseets arbeid med historieformidling er et eksempel på dette.

Lære av historien

Gjennom utstillinger og undervisning får besøkende innblikk i livet i fangeleiren og historiene til menneskene som satt fengslet der. Museet bruker også historien til å skape refleksjon rundt demokrati og menneskerettigheter

Museet legger også vekt på dilemmaene mennesker står overfor i krig. Valg som kan virke enkle å vurdere i ettertid, kan ha vært langt vanskeligere for dem som sto midt i situasjonen.

Dette perspektivet er relevant også i dag. Blant museets besøkende er det mennesker som selv har erfaringer med krig og konflikt i nyere tid.

– Historien gir oss mulighet til å diskutere vanskelige spørsmål. Hva gjør vi når grunnleggende rettigheter trues? Hvilke valg har mennesker i krig, og hvordan ville vi selv handlet? Slike spørsmål er viktige å reflektere over, sier Lunder.

Museenes rolle i demokratiet

Museene har en viktig rolle i å bevare og formidle kunnskap om historien. De kan også bidra til samtale og refleksjon om samfunnsspørsmål i vår egen tid.

Grinimuseet er en del av det nasjonale museumsnettverket for demokrati og menneskerettigheter. Vi samarbeider med nettverket, som legger til rette for kunnskapsdeling og samarbeid mellom museene..

Museet har utviklet undervisningstilbud som inviterer elevene til samtale og kritisk refleksjon om demokrati, menneskerettigheter og valg i krig og konflikt.

I 2026 ligger museet an til å få rundt 18 000 besøkende. Om lag 11 000 av disse er ungdom, blant annet gjennom Den kulturelle skolesekken, Hvite busser og Aktive fredsreiser.

Langvarig samarbeid

Sparebankstiftelsen DNB har støttet utviklingen av Grinimuseet siden 2016, med til sammen rundt 10 millioner kroner. Støtten har blant annet gått til utstillinger, formidling og oppgradering av museet.

I 2023 fikk Museene i Akershus 5,5 millioner kroner til rehabiliteringen av Kommandanturet. Ved å ta i bruk et historisk bygg som har stått tomt i flere år, får museet nye lokaler samtidig som en viktig del av historien bevares.

Med de nye lokalene får Grinimuseet bedre muligheter til å ta imot skoleklasser og andre besøkende.