Norsk Industriarbeidermuseum (NIA) har fått støtte til utstillings- og formidlingsprosjektet «Tungtvannskjelleren».

Museet skal gjøre Tungtvannskjelleren til en møteplass og læringsarena for publikum, som vil få innsikt i hendelser som har vært avgjørende for nasjonal og internasjonal historie og utvikling.  

Se også: Jakten på tungtvannskjelleren     

Formidling av historien i nye utstillinger

Tungtvannsaksjonen Operasjon Gunnerside fant sted i hydrogenfabrikken på Vemork. Natt til 28. februar 1943 tok sabotører seg inn i kjelleren og sprengte tungtvannscellene. Operasjonen var vellykket, oppdraget ble utført og ingen mistet livet.

Den risikofylte operasjonen, som ble gjennomført bak fiendens linjer, er siden blitt verdensberømt.

Hydrogenfabrikken ble bygd av Norsk Hydro i 1928, som et ledd i produksjonen av kunstgjødsel. Fabrikken ble revet og jevnet med jorden i 1977.

Riksantikvaren fredet restene etter fabrikken i 2015, samme år som industriarven på Rjukan og Notodden ble innskrevet på UNESCO’s prestisjetunge verdensarvliste.

Etter en stor industriarkeologisk utgraving, ble ruinen etter fabrikken funnet i 2017. Nå bygges det et vernebygg over ruinen, og et stort publikum kan dermed få anledning til å oppleve et industri- og krigsminne som er unikt og sentralt i både nasjonal og internasjonal historie.

Den verdensberømte historien skal formidles i nye utstillinger. I formidlingen vil museet legge vekt på å få fram de etiske refleksjonene som sabotørene gjorde underveis i aksjonen, med fokus på å gjennomføre oppdraget og spare sivile liv. Valgene sabotørene tok står i sterk kontrast til krigføring som med hensikt rammer sivile.

Tungtvannskjelleren blir et sted der nye generasjoner former holdninger og verdier, basert på historiske hendelser.

Tildeling

NORSK INDUSTRIARBEIDERMUSEUM fikk 15 millioner kroner i 2021 til utstilling og formidling.