Bidrag til et mer bærekraftig samfunn

Sparebankstiftelsen DNB jobber for et mer bærekraftig samfunn, og ønsker å bidra til å sikre en levedyktig fremtid for alle. Mottakerne av bidrag fra stiftelsen oppfordres derfor til å ta bærekraftige valg i prosjektet.

Bildet er fra et prosjekt på Vestby videregående skole der elever, forskere fra Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU) og lokalmiljøet samarbeider om å styrke naturmangfoldet i en ørretbekk som renner forbi skolen. (Foto: Anders Myhr Nielsen)

I strategien til stiftelsen står det at vi i formålsaktiviteten skal:

  • Ta hensyn til FNs bærekraftmål, både de økonomiske, sosiale og miljømessige.
  • Oppfordre til ansvarlig forbruk, reparasjon og ombruk.
  • Søke informasjon om konsekvenser av aktivitetene som støttes for å gjøre mest mulig bærekraftige tildelinger og investeringer.

Oppfordrer til å velge bærekraftige løsninger

Stiftelsens formål er å støtte samfunnsnyttige tiltak, og mye av virksomheten kan derfor relateres til FNs bærekraftsmål. For å gjøre søkerne bevisst på hvordan prosjektet deres bidrar, blir samtlige spurt om hvorvidt de har tenkt på bærekraft og vurdert bærekraftige løsninger i prosjektet. Her kan du lese mer om hva søkerne må svare på i søknadsskjemaet.

I 2024 svarte over 90 prosent av søkerorganisasjonene som mottok støtte at de hadde tenkt på bærekraft da de planla tiltaket. I begrepet bærekraft legges alle dimensjonene i FNs bærekraftmål, både de sosiale, miljømessige og økonomiske.

Bærekraftige og sosiale tiltak i lokalmiljøet

Når stiftelsen vurderer søknader, prioriterer vi rehabilitering, vedlikehold og kjøp av brukt foran kjøp av nytt. Hensynet til naturmangfold skal ivaretas i alle prosjekter der det er relevant. Når det gjelder støtte til oppgradering av bygninger og anlegg, legger vi vekt på at prosjektene følger prinsipper for god bærekraft, både sosialt, miljømessig og økonomisk. Det innebærer blant annet at vi heller vil bidra til å ta vare på eksisterende bygninger enn å gi støtte til nybygg. Søkerne oppfordres også til å vurdere alternative løsninger og hvordan arealene kan utnyttes best mulig og til å dekke flere funksjoner i lokalmiljøet.

Følgende punkter vektlegges:

  • Det er gjort en behovskartlegging, og prosjektet baseres på behovene som avdekkes.
  • Barn og unge i lokalmiljøet involveres i planleggingen, og deres innspill tas med i prosjektet.
  • Det planlegges for flerbruk, slik at lokalet eller anlegget kan romme flere ulike aktiviteter og sosiale funksjoner, og det er lett tilgjengelig for å sikre mye aktivitet og bruk.
  • Det er lav økonomisk terskel for å delta på aktiviteter i lokalet eller bruke anlegget, gjerne med gratistilbud.
  • Det gjøres bærekraftvurderinger når prosjektet planlegges, for eksempel ved valg av materialer og gjenbruk.
  • Det er samarbeid med andre organisasjoner, grupperinger og eller skoler i nærmiljøet.

FNs bærekraftsmål nummer 12 innebærer blant annet å endre forbruksmønstre. Mange av organisasjonene som får støtte fra stiftelsen, bidrar til reduksjon av avfall og matsvinn, gjenvinning og gjenbruk.

I 2024 ga stiftelsen over 90 millioner kroner til utstyr til aktivitet og friluftsliv. Mottakerne oppfordres til å dele på utstyr og reparere fremfor å kjøpe nytt. De som får støtte til innkjøp av møbler og lignende oppfordres også til å kjøpe brukt.

Når flere deler reduseres forbruket og samtidig øker fellesskapet lokalt. De som får støtte til verktøy og utstyr, oppfordres derfor til å låne det ut til flere organisasjoner i nærmiljøet. Idrettslag oppfordres til å spleise på anleggsutstyr.

Mye støtte ble gitt til utstyr til utlån for barn og unge for å senke terskelen for å kunne delta på aktiviteter. Idrettslag kan få støtte til drakter, og korps kan få støtte til uniformer under forutsetning av at de har et system for utlån og gjenbruk.

Mottakernes planlagte bidrag for å nå FNs bærekraftsmål

I søknadsskjemaet kan organisasjonene krysse av på hvilke bærekraftstiltak som er relevante for prosjektene de søker støtte til. I denne sammenhengen inkluderes alle dimensjonene i FNs bærekraftsmål, både de sosiale, miljømessige og økonomiske.

Søkerne kan krysse av for inntil tre bærekraftsmål som er mest aktuelle for prosjektet de søker støtte til.

Bærekraftsmålet som flest har krysset av for i 2024 er: Sørger for at flere kan delta uavhengig av økonomi. 56 prosent av mottakerne i 2024 svarte at prosjektet de har fått støtte til skal bidra til dette.

Her ser du hvilke av FNs bærekraftsmål som 3.509 prosjekter som fikk støtte i 2024 planlegger å bidra til når de gjennomfører prosjektene:

  • Innenfor dette bærekraftsmålet støtter stiftelsen blant annet tiltak som bidrar til økt fysisk aktivitet. 1.463 mottakere som tilsvarer 42% av prosjektene som fikk tildeling i 2024, svarer at de bidrar til økt fysisk aktivitet blant barn og unge.
  • 368 mottakere, eller 10% av prosjektene som fikk tildeling i 2024, svarer at de jobber for å redusere skjevfordeling mellom kjønnene.
  • Sørger for at flere kan delta uavhengig av økonomi: 1.955 eller 56% av mottakerne i 2024 svarte at de til skal bidra til dette.
  • Jobber for at flere fullfører videregående skole og færre faller ut av arbeidslivet: 233 av prosjektene som fikk tildeling i 2024.
  • Bidrar til universell utforming: 260 av prosjektene.
  • Gir flere tilgang til lavterskel tur-, gange og aktivitetsområder: 262 mottakere i 2024 svarte at prosjektet de har fått støtte til skal bidra til dette.
  • Ivaretar kulturminner: 320 prosjekter i 2024.
  • Bidrar til urbant landbruk: 98 av prosjektene som mottok støtte i 2024 bidrar til urbant landbruk.
  • Sørger for god avfallshåndtering og gjenvinning: 1.001 mottakere, eller 29% av prosjektene som fikk støtte i 2024.
  • Velger bærekraftige materialer: 1.044
  • Gjenbruk og merbruk av arealer og bygninger: 667
  • Gjenbruk og reparasjon av utstyr: 634
  • Reduserer matsvinn og forbruk: 201
  • 450 av prosjektene som mottok støtte i 2024 har svart at de skal gjøre energibesparende tiltak som en del av prosjektet de har fått støtte til. For eksempel fikk Nanset IF støtte til solcelleanlegg på taket av klubbhuset.
  • 496 mottakere har svart at de vil sørge for at lokaliseringen av tiltaket er bærekraftig.
  • Rydder søppel på land og/eller i sjøen: 155 av mottakerne i 2024 svarte at de bidrar til å rydde søppel til havs eller på land.
  • Tar vare på pollinerende insekter: 124
  • Gjør tiltak for truet natur og/eller bevarer områder som er viktige for naturmangfold: 104
  • Forhindrer/reduserer utslipp av mikroplast: 89
  • Bygger sti etter bærekraftprinsippet: 72
  • Gjør restaureringstiltak i naturen: 77 prosjekter, blant annet fikk Norges Dykkeforbund tildelt støtte til et forprosjekt i marin naturrestaurering.
  • Bidrar til å styrke samarbeidet mellom organisasjoner og det offentlige i lokalsamfunnet: 885 eller 25% av tiltakene skal bidra til å styrke samarbeid lokalt.
  • Jobber for økt deltakelse i demokratiet: 325 prosjekter som mottok støtte i 2024, sier de bidrar til målet om økt deltakelse i demokratiet.


Gjennomførte bærekraftstiltak rapportert gjennom sluttrapporter

Etter at prosjektene er gjennomført leverer alle organisasjonene som har fått støtte en sluttrapport. Her melder de tilbake til stiftelsen om hvordan det har gått med prosjektet og om de har gjennomført bærekraftstiltakene de oppga da de søkte. I 2024 kom det inn 2.104 sluttrapporter hvor mottakerne meldte tilbake hvilke bærekraftstiltak de hadde gjennomført.

Her er utdrag fra fem sluttrapporter fra mottakere i 2024:

ØSTRE LINDEBERG BORETTSLAG
fikk støtte til å oppgradere lekeplassen i et område med mange barn og ved hjelp mye dugnadsinnsats. I sluttrapporten skriver de at de har gjenbrukt utstyr som fortsatt er i god stand og gitt bort det de ikke lenger skulle bruke fra den opprinnelige lekeplassen:

“Lekeplassen ble demontert og gitt bort via Finn-annonse slik at denne kunne gjenbrukes. De gamle gummimattene ble også gitt bort. Vi har gjenbrukt det gamle huskestativet og byttet huskene ut med en ny fugleredehuske. Vi gjenbruker også kantsteinene. Avfall som måtte kastes ble sortert og kjørt til gjenvinningsstasjonen. Gjennom den nye lekeplassen vil vi bidra til økt aktivitet blant barn og unge. Vi har valgt apparater med minimalt vedlikeholdsbehov og apparater som vil vare lenge.”

HEMSEDAL IDRETTSLAG
har startet opp en e-sport gruppe for barn og ungdom i Hemsedal, og fikk støtte til e-sport-utstyr. Idrettslaget ønsker å nå flere barn og ungdom i lokalsamfunnet. Gjennom prosjektet har de pusset opp et lokale, kjøpt inn utstyr og organisert trenerkurs for voksne og ungdommer som ønsker å bidra. Ungdommer har selv vært med på oppussingen og innkjøp av utstyr, noe som gir dem eierskap til prosjektet.

I sluttrapporten skriver de at alt avfall fra oppussingen er sortert og levert til det lokale renovasjons- anlegget, og utstyr som ikke er relatert til e-sporten er gjenbrukt. Lokalet er universelt utformet. Samarbeidet med kommunen og skolen styrker tilbudet, og barn og unge har vært aktivt medvirkende gjennom hele prosessen.

PORTAL SPACE
fikk støtte til å utvide verkstedet for å kunne tilby opplæring til flere studenter. De er en studentorganisasjon ved Universitetet i Oslo som utvikler en rakett. Prosjektet har skapt samhold blant studenter fra forskjellige fakulteter, og mange har utviklet nye ferdigheter innen 3D-modellering, sveising, og prosjekt- ledelse. Portal Space har også gjennomført kræsjkurs i raketteknologi.

Bærekraftstiltakene i prosjektet har vært omfattende. Materialene ble så langt som mulig kjøpt fra norske leverandører for å redusere fraktkostnader og utslipp. Verkstedet er utstyrt med søppelkasser for sortering av avfall, spesielt metall og treverk. Organisasjonen har også sørget for å inkludere alle studenter uavhengig av forkunnskaper, og har aktivt rekruttert flere jenter til teknologisektoren. Samarbeidet med Universitetet i Oslo og flere bedrifter har bidratt til å styrke forbindelsen mellom studentene og næringslivet.

RINGSAKEROPERAEN
fikk støtte til formidlingsarbeid for barn og unge i forbindelse med en oppsetning i 2024. Her er det betydelig frivillig innsats og de inkluderer både profesjonelle og amatører i sine produksjoner. Hovedmålet med dette prosjektet var å belyse aktuelle problemstillinger som forfølgelse og fiendebilder av folkegrupper.

Bærekraftstiltakene i prosjektet ble gjennomført som planlagt. Kostymer og scenografi ble laget nesten utelukkende av gjenbruksmaterialer, og avfall fra produksjonen ble sortert. Produksjons- og øvingslokaler i Brumunddal sentrum gjorde det lett tilgjengelig for kollektivtransport, og samkjøring ble oppfordret. Ringsakeroperaen sørget for at alle kunne delta uavhengig av økonomi, og arbeidet aktivt med å inkludere barn og unge i alle deler av produksjonen.

BYBI
fikk støtte til Pollinatorskolen, et prosjekt som skal styrke kunnskapen om pollinerende insekter blant elever i Osloskolen. I samarbeid med Norsk Botanisk Forening får elevene opplæring i hvordan de kan bidra til å forbedre pollinatorenes levevilkår, og de har vært med på å installere innsektshotell.

Om bærekraftstiltakene de har gjen- nomført skriver de: «Vi valgte å sam- arbeide med en snekker som fokuserte på bærekraftig materialbruk. Han produserte insekthotellene av gjenbrukte materialer eller tre som ble sanket fra skogen, for å vise at naturlige materialer ikke trenger å kjøpes nye. Ved å plassere insekthotellene der det er etablert blomsterenger, skapte vi et helt habitat for ville pollinatorer, slik at de har tilgang til både reirplasser og matkilder.»

Vi støtter gode tiltak

Har du et du brenner for å gjennomføre? Eller kjenner du til et bra tiltak vi bør støtte?